Bokmålsordboka
tokar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tokar | tokaren | tokarer | tokarene |
Opphav
gresk tokharoi, sanskrit tukharaBetydning og bruk
- person av et sentralasiatisk folk som rundt Kristi fødsel gikk inn i Persia og det nordvestlige India
- person av et sentralasiatisk folk som holdt til i det nordvestlige Kina 500–1000 e.Kr.