Bokmålsordboka
tilvende
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilvende | tilvender | tilvendte | har tilvendt | tilvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilvendt + substantiv | tilvendt + substantiv | den/det tilvendte + substantiv | tilvendte + substantiv | tilvendende |
Betydning og bruk
refleksivt, foreldet: skaffe seg noe på ulovlig eller utilbørlig måte
Eksempel
- han mistenkes for å ha tilvendt seg store beløp fra sin arbeidsgiver