Bokmålsordboka
snøfle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snøfle | snøfler | snøfla | har snøfla | snøfl!snøfle! |
| snøflet | har snøflet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snøfla + substantiv | snøfla + substantiv | den/det snøfla + substantiv | snøfla + substantiv | snøflende |
| snøflet + substantiv | snøflet + substantiv | den/det snøflede + substantiv | snøflede + substantiv | |
| den/det snøflete + substantiv | snøflete + substantiv | |||
Opphav
av snøffelBetydning og bruk
være frekk