Bokmålsordboka
rugge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rugge | ruggen | rugger | ruggene |
| hunkjønn | ei/en rugge | rugga | ||
Betydning og bruk
tykkfallen kvinne
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rugge | ruggen | rugger | ruggene |
| hunkjønn | ei/en rugge | rugga | ||