Bokmålsordboka
rable 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rable | rabler | rabla | har rabla | rabl!rable! |
| rablet | har rablet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rabla + substantiv | rabla + substantiv | den/det rabla + substantiv | rabla + substantiv | rablende |
| rablet + substantiv | rablet + substantiv | den/det rablede + substantiv | rablede + substantiv | |
| den/det rablete + substantiv | rablete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk ‘rasle’Faste uttrykk
- rable for engå rundt for en, bli sinnsforvirret