Bokmålsordboka
fallhøyde
substantiv hankjønn
fallhøgde
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fallhøgde | fallhøgden | fallhøgder | fallhøgdene |
| en fallhøyde | fallhøyden | fallhøyder | fallhøydene | |
| hunkjønn | ei/en fallhøgde | fallhøgda | fallhøgder | fallhøgdene |
Betydning og bruk
- strekning som en foss eller et legeme faller fritt
Eksempel
- fossens fallhøyde er på 70 m
- i overført betydning: risiko for å mislykkes
Eksempel
- et prestisjeprosjekt med stor fallhøyde