Bokmålsordboka
vennskapelighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en vennskapelighet | vennskapeligheten | vennskapeligheter | vennskapelighetene |
hunkjønn | ei/en vennskapelighet | vennskapeligheta |
Faste uttrykk
- i all vennskapelighetpå en vennskapelig måte;
i beste mening