Bokmålsordboka
tannskifte
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tannskifte | tannskiftet | tannskifter | tannskiftatannskiftene |
Betydning og bruk
skifte fra det første tannsettet til permanente tenner
Eksempel
- være ferdig med tannskiftet;
- hester gjennomgår tannskifte