Bokmålsordboka
sykeliggjøre, sjukeliggjøre, sykliggjøre, sjukliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjukeliggjøre | sjukeliggjør | sjukeliggjorde | har sjukeliggjort | sjukeliggjør! |
| å sjukliggjøre | sjukliggjør | sjukliggjorde | har sjukliggjort | sjukliggjør! |
| å sykeliggjøre | sykeliggjør | sykeliggjorde | har sykeliggjort | sykeliggjør! |
| å sykliggjøre | sykliggjør | sykliggjorde | har sykliggjort | sykliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjukeliggjort + substantiv | sjukeliggjort + substantiv | den/det sjukeliggjorte + substantiv | sjukeliggjorte + substantiv | sjukeliggjørende |
| sjukliggjort + substantiv | sjukliggjort + substantiv | den/det sjukliggjorte + substantiv | sjukliggjorte + substantiv | sjukliggjørende |
| sykeliggjort + substantiv | sykeliggjort + substantiv | den/det sykeliggjorte + substantiv | sykeliggjorte + substantiv | sykeliggjørende |
| sykliggjort + substantiv | sykliggjort + substantiv | den/det sykliggjorte + substantiv | sykliggjorte + substantiv | sykliggjørende |
Betydning og bruk
framstille en frisk person eller en normal situasjon som syk