Bokmålsordboka
brekappe
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en brekappe | brekappen | brekapper | brekappene |
hunkjønn | ei/en brekappe | brekappa |
Betydning og bruk
isbre som dekker terrenget med én eller flere hvelvinger og slake skråninger, og som ikke følger topografien til underlaget;
jamfør kappe (1, 5)