Bokmålsordboka
ormetunge
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ormetunge | ormetungen | ormetunger | ormetungene |
| hunkjønn | ei/en ormetunge | ormetunga | ||
Opphav
norrønt ormstunga ‘ond tunge’Betydning og bruk
- tunge til en orm
- i overført betydning: person som er ondskapsfull og baktaler andre
- liten plante i ormetungefamilien med krypende stengel;Ophioglossum vulgatum