Bokmålsordboka
ormekur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ormekur | ormekuren | ormekurer | ormekurene |
Betydning og bruk
medisinsk kur (1, 1) mot innvollsmark
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ormekur | ormekuren | ormekurer | ormekurene |