Bokmålsordboka
ægide
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en ægide | ægiden | ægider | ægidene |
Uttale
egiˋdeOpphav
gjennom fransk égide og latin aegis; av gresk aigis ‘gudeskjold’Betydning og bruk
- om greske forhold: Zevs’ eller Pallas Atenes skjold
- i overført betydning: vern, førerskap
Eksempel
- stå under ens ægide