Bokmålsordboka
havstille
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en havstille | havstillen | havstiller | havstillene |
| hunkjønn | ei/en havstille | havstilla | ||
Betydning og bruk
stille, flatt hav;