Bokmålsordboka
grunnkjent
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
grunnkjent | grunnkjent | grunnkjente | grunnkjente |
Betydning og bruk
godt kjent
Eksempel
- hun er grunnkjent på stedet;
- bare grunnkjente sjømenn våget seg inn mellom skjærene