Bokmålsordboka
duellspill, duellspell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et duellspell | duellspellet | duellspell | duellspelladuellspellene |
| et duellspill | duellspillet | duellspill | duellspilladuellspillene |
Betydning og bruk
i idrett: spill (2, 6) én mot én