Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

det å vende (2, 2);
snuing (1), svinging
Eksempel
- gjøre en rask vending mot høyre;
- finte ut noen med en kjapp vending
vende (1, runde (1, 2)
Eksempel
- gå flere vendinger etter vann;
- de tok bagasjen i en vending
endret retning eller utvikling;
forandring, vendepunkt (3)
Eksempel
- samtalen tok en overraskende vending;
- krigen tok en ny vending;
- saken fikk en uventet vending
måte å si noe på;
uttrykk
Eksempel
- kunne mange gamle ord og vendinger;
- bli omtalt i rosende vendinger

en stående vending
et fast uttrykk
i vendingen
i tankegangen eller måten å utføre noe på
være rask i vendingen;
om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen

substantiv hokjønn

det å vende (3, 2);
snuing (1)
Døme
- gjere ei vending mot veggen;
- finte ut nokon med ei kjapp vending
vende (1, runde (1, 2)
Døme
- gå fleire vendingar etter vatn;
- ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling;
endring, vend (2)
Døme
- saka tok ei ny vending;
- det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
- kunne mange gamle ord og vendingar;
- uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
- det blir mi vending

ei ståande vending
eit fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga