Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, skyve eller bøye med fysisk makt
    Eksempel
    • tvinge inn en kile;
    • han tvang opp døra
  2. få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske;
    bruke tvang;
    jamfør tvingende og tvungen
    Eksempel
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • hun tvang seg til å le
  3. få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
    Eksempel
    • tvinge fram et svar;
    • de tvang avgjørelsen gjennom;
    • de tvinger folk til å tilstå

Faste uttrykk

  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • tvinge seg fram
    være umulig å hindre
    • reformen vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    legge under seg
    • tvinge under seg et land

tvinge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt þvengr ‘skoreim’; beslektet med tvinge (2

Betydning og bruk

redskap (med skruinnretning) til å klemme sammen eller holde fast arbeidsstykker med

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land

tvinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tveng og tvinge (2

Tyding og bruk

reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med

Fann du ordet du leita etter?