Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

verb

verb

av norrønt stǫðugr ‘stødig’

slutte å røre seg;
halde opp, stå still;
stanse (2, 1), stoppe (3, 1)
Døme
- motoren stogga plutseleg;
- vi stogga ein time på ein rasteplass
få til å stå still eller vere roleg;
stanse (2, 2), stoppe (3, 2), stagge (2, 1)
Døme
- ho retta ut handa for å stogge bussen;
- dei stogga innbetalingane