Hvilke ord kommer med i ordbøkene?

Bokmålsordboka og Nynorskordboka er mellomstore nettordbøker. Bokmålsordboka har hatt rundt 65 000 oppslagsord og Nynorskordboka rundt 90 000, men etter den revisjonen som pågår regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.

Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er talløse kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:

• når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd
• for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr
• for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler; osteklokke, men dørklokke)

Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i Bokmålsordboka og Nynorskordboka, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.

Bokmålsordboka og Nynorskordboka er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.

Her kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i Bokmålsordboka og Nynorskordboka.

Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene Norsk Ordbok (for dialektord og nynorsk) og NAOB (for bokmål).