Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

tropikfront

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tropikos ‘tropisk’

Betydning og bruk

i meteorologi: område i tropene som danner skille mellom vinder fra forskjellige områder av jorden
Artikkelside

sommerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om sommeren
  2. i bestemt form: 14. april
  3. i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C
    Eksempel
    • i går opplevde vi årets første sommerdag;
    • vi hadde 16 sommerdager i juli
Artikkelside

beaufortskala, Beaufort-skala

substantiv hankjønn

Uttale

båoˊfortskala; båfåˊrskala

Opphav

fra engelsk; etter navnet til den britiske marineoffiseren Francis Beaufort, 1774–1857

Betydning og bruk

i meteorologi: skala (3) for vindstyrke (først brukt i 1806)
Artikkelside
Side 2 av 2