Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

ærbødig

adjektiv

Opphav

lavtysk erbödich ‘villig’; beslektet med tysk erbieten ‘tilby’, betydning påvirket av ære og tysk ehr(er)bietig ‘ærbødig’

Betydning og bruk

  1. som viser stor aktelse eller respekt
  2. i superlativ eller med personlig pronomen til å undertegne brev: Ærbødigst NN eller Deres ærbødige NN

høystæret

adjektiv

Opphav

av høy (2 og ære (1

Betydning og bruk

i svært ærbødig tiltale:
Eksempel
  • høystærede forsamling!

uærbødig

adjektiv

Betydning og bruk

lite ærbødig, respektløs
Eksempel
  • min uærbødige påstand er…

underdanig

adjektiv

Opphav

etter lavtysk siste ledd beslektet med tysk tun ‘gjøre’

Betydning og bruk

(overdrevent) ydmyk og ærbødig

reverens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin reverentia ‘ærefrykt’

Betydning og bruk

ærbødig hilsen
Eksempel
  • gjøre reverens for en

bukk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av bukke

Betydning og bruk

hilsen utført med foroverbøyning av hodet og overkroppen
Eksempel
  • et ærbødig bukk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

ærbødig

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk erbödich ‘villig’

Tyding og bruk