Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

årstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Jahreszeit

Betydning og bruk

tidsrom i løpet av året med karakteristiske temperatur- og vekstforhold
Eksempel
  • de fire årstidene vår, sommer, høst og vinter

polarnatt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola ikke kommer over horisonten;
til forskjell fra polardag

polardag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola er over horisonten både dag og natt;
til forskjell fra polarnatt

monsuntid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

årstid da monsunen blåser i en viss retning

monsun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og portugisisk fra arabisk mausim ‘årstid’

Betydning og bruk

  1. tropisk vind som skifter retning med årstiden, særlig i Sør-Asia

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gassvåtgass;
    • et vått selskapmed mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken mat eller drikke

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vårsvært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår, våres
    denne våren, sist vår

vokseperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tidsrom, årstid da planter vokser eller kan vokse
  2. tid da mennesker, dyr vokser