Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

joga

Opphav

sanskrit, egentlig ‘anspennelse, forbindelse’, beslektet med åk

Betydning og bruk

  1. et av de seks ortodokse systemene i indisk filosofi, som lærer at en gjennom systematisk askese og visse åndelige og legemlige øvelser skal nå fram til sjelelig frigjøring og forening med guddommen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som bygger på yoga (1)

transcendental meditasjon

Betydning og bruk

meditasjonsteknikk som bygger på yoga;

gurubevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nyreligiøs sekt eller retning, særlig med hinduisk bakgrunn, der en guru veileder i yoga og meditasjon
Eksempel
  • gurubevegelser sprer seg i Europa

yogi

substantiv hankjønn

Uttale

jogi

Opphav

av yoga

Betydning og bruk

person som praktiserer yoga (1)

transcendental, transendental

adjektiv

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • transcendental meditasjon
    meditasjonsteknikk som bygger på yoga

Nynorskordboka 3 oppslagsord

yoga

substantiv hankjønn

Uttale

joˊga el. jåˊga

Opphav

sanskrit ‘samband’

Tyding og bruk

  1. indisk filosofisk system som mellom anna går ut på systematisk øving i askese og kontroll av kroppen, som saman med åndeleg konsentrasjon skal føre til sjeleleg frigjering og sameining med guddomen
  2. system for konsentrasjon og kroppskontroll som byggjer på yoga (1), men utan samanheng med yoga som filosofisk system

guru

substantiv hankjønn

Opphav

frå hindi; opphavleg sanskrit ‘tung, verdig’

Tyding og bruk

  1. åndeleg leiar eller lærar i indisk religion eller yoga (1)
  2. leiarfigur;
    Døme
    • guruen for geoturisme og berekraftig reiseliv

yogi

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgi el. jåˊgi

Opphav

av yoga; sanskrit

Tyding og bruk

person som praktiserer yoga (1)