Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vokativ

substantiv hankjønn

Opphav

latin (casus) vocativus, av vocare ‘kalle, rope på’

Betydning og bruk

i visse språk: kasus for person som en tiltaler, for eksempel latin domine ‘Å, herre’, tiltalekasus

vokativisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder vokativ