Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

vintersolverv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

22. (eller 21.) desember, da sola har sin minste middagshøyde
Artikkelside

jul

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt jól

Betydning og bruk

  1. minnehøytid for Jesu fødsel 25. desember;
    periode med fest og feiring i dagene før og etter 25. desember
    Eksempel
    • feire jul;
    • synge jula inn;
    • ønske god jul;
    • få gaver til jul;
    • bake småkaker til jul
  2. førkristen midtvintersfest ved vintersolverv

Faste uttrykk

  • bære jula ut
    gå etter et besøk i jula uten å ha fått bevertning
  • hvit jul
    jul med snø
Artikkelside

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; kanskje beslektet med vann (1

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
    Eksempel
    • førjulsvinter;
    • hard, kald, streng, mild vinter;
    • bo i Syden om vinteren;
    • være her vinteren over, over vinteren;
    • midt på svarte vinteren;
    • utpå vinteren
    • arkaiserende:
      • 20 vintrer gammel
  2. i astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
Artikkelside

solverv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sólhvarf ‘solvending’

Betydning og bruk

hvert av de to døgn i året da dagen er lengst (21. eller 22. juni) og kortest (21. eller 22. desember)
Eksempel
  • sommersolverv, vintersolverv
Artikkelside