Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hverfa ‘vende, dreie’

Betydning og bruk

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • formannsverv, tillitsverv;
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) virksomhet
    Eksempel
    • ta på seg mange offentlige verv

verve

verb

Opphav

norrønt hverfa ‘vende’, nåværende betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

vinne, knytte til seg
Eksempel
  • verve medlemmer, tilhengere;
  • bli vervet som agent for en fremmed makt

Faste uttrykk

  • verve seg
    bli yrkessoldat

oppnevnelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å peke ut eller tildele et verv eller en oppgave
Eksempel
  • oppnevnelse av en komité

oppnevne

verb

Betydning og bruk

tildele eller peke ut noen til et verv, en oppgave eller lignende
Eksempel
  • psykologen var oppnevnt som sakkyndig for retten;
  • det oppnevnes et utvalg som skal undersøke saken
  • brukt som adjektiv:
    • den oppnevnte arbeidsgruppen leverte rapporten sin

overta

verb

Betydning og bruk

  1. få eller ta til eie (eller ta i bruk) noe som en annen har eid (eller brukt);
    ta over drift av
    Eksempel
    • han overtok gården etter faren
  2. ta på seg ansvar, oppgave eller lignende som en annen har hatt før;
    gå inn i stilling, verv eller lignende etter en annen
    Eksempel
    • overta ansvaret for noe;
    • han skal overta som statsminister
  3. komme i stedet for;
    fylle plassen til
    Eksempel
    • perioden da cd-en overtok for vinylplatene

oppdrag

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

noe en skal utføre;
oppgave;
verv
Eksempel
  • jeg fikk i oppdrag å kreve inn pengene;
  • et vanskelig, men viktig oppdrag

partibok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

medlemskap i politisk parti

Faste uttrykk

  • ha partiboka i orden
    være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse
    • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden

ha partiboka i orden

Betydning og bruk

være medlem av et politisk parti og dermed få verv eller ansettelse;
Eksempel
  • han fikk stillingen fordi han hadde partiboka i orden

ombud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Betydning og bruk

  1. verv som en blir valgt eller oppnevnt til
  2. person som innehar et ombud (1)