Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

vert

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk wert; truleg samanheng med verd (2 og kanskje samanheng med vord (3

Tyding og bruk

  1. person som tek mot gjester og trakterer dei;
    Døme
    • hotellvert;
    • krovert;
    • verten bad gjestene til bords
    • ordtøke:
      • gjere rekning utan vertgløyme, sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
  2. huseigar
    Døme
    • verten kasta ut leigebuarane
  3. person, institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts (til dømes statens) rekning
    Døme
    • skaffe vert til forsøksdrift
  4. menneske, dyr eller plante som ein snyltar lever på
    Døme
    • mennesket er vert for bendelorm

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • verte att;
    • verte av med varene sine;
    • verte med på turen
  2. Døme
    • verte 50 år;
    • verte stor;
    • verte snikkar;
    • det vert noko av han
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. som hjelpeverb i uttrykk for passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

oppmagasinere

oppmagasinera

verb

Tyding og bruk

samle opp eller lagre
Døme
  • miljøgifter i vassdrag vert oppmagasinerte i fisken som lever der
  • brukt som adjektiv:
    • oppmagasinert energi

overraskingsåtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brått og overraskande åtak på fiendlege stillingar
    Døme
    • overraskingsåtaket på Pearl Harbour
  2. i overført tyding: handling som vert utført brått for å prøve å overraske nokon
    Døme
    • saka vart køyrt fram som eit overraskingsåtak

overskotslager, overskottslager

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. mengd av varer som ikkje vert seld
    Døme
    • oveerskotslager av frose kjøt
  2. lager av utstyr som ikkje blir nytta
    Døme
    • militære overskotslager

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

osteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk , av oste ‘vert’

Tyding og bruk

italiensk vertshus;

offentlegprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at dokumenta i saker som vert handsama av styresmaktene, som hovudregel skal vere tilgjengelege for alle

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

pare beina

Tyding og bruk

Sjå: pare
  1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
    Døme
    • han para beina og fekk ballen i mål
  2. gjere seg i stand til å ordne noko
    Døme
    • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det