Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

tufs 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig en sammenblanding av tafs og topp

Betydning og bruk

  1. tåpelig person, dumming
  2. svak person, svekling

tufs 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe sammenfiltret og rotet
  2. noe smått og ubetydelig

tufs 3

adjektiv

Betydning og bruk

ufrisk, skrøpelig, ussel
Eksempel
  • kjenne seg tufs;
  • se tufs ut

tufse 2

verb

Betydning og bruk

bli rotet, floket eller sammenfiltret, mest refleksivt:
Eksempel
  • pelsen tufset seg i regnværet

nisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk Nikolaos; kjæleform av mannsnavnet Nils

Betydning og bruk

  1. i nordisk folketro: overnaturlig vesen som holder til i nærheten av mennesker, særlig i uthusene på gårder, og tenkes som en liten, gråkledd mann med rød topplue og langt skjegg
    Eksempel
    • sette ut grøt til nissen
  2. nedsettende: tufs, tullebukk, fjompenisse
    Eksempel
    • din nisse!
    • dere er noen ordentlige nisser
  3. Eksempel
    • nissen kom med pakker til barna

Faste uttrykk

  • nissen på lasset
    noe uheldig eller unyttig som en vil komme bort fra, men ikke kan bli kvitt

kop

substantiv hankjønn

Opphav

av kope

Betydning og bruk

dum, måpende person;
person som koper;

krakk 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med krok

Betydning og bruk

Eksempel
  • er det sant, kan du kalle meg en krakk

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tott (1 og tufs (1

Betydning og bruk

tjafs, tott, dott, tufs (2
Eksempel
  • tust på fiskesnøret;
  • gresstust, hårtust

tusseladd

substantiv hankjønn

Opphav

av ladd (2

Betydning og bruk

svak mann eller gutt, tufs (1, 3), pusling

tuslet, tuslete

adjektiv

Betydning og bruk

  1. dårlig, slapp, tufs (3
  2. veik, liten og tynn