Avansert søk

247 treff

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall
Eksempel
  • træ tråd i nåla;
  • situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
  • motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
  • livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • miste tråden
    gå surr i sammenhengen
  • samle alle tråder i en hånd
    styre alt, trekke i trådene
  • slå på tråden
    ringe opp, telefonere
  • ta opp tråden igjen
    fortsette med hovedemnet i et foredrag, en samtaleeller lignendeetter avbrudd eller sidesprang
  • trekke i trådene
    dirigere noe i det skjulte (opprinnelig om marionetteater)
  • trekke tråd
    lage ståltråd og lignende
  • uten en tråd
    helt naken
  • være i tråd med
    samstemme med (noe)
  • være lett på tråden
    (trolig opprinnelig ‘hun spinner løst’) være seksuelt løsaktig

tråde

verb

Betydning og bruk

sette tråd i, mest i forbindelse med biavl:
Eksempel
  • tråde en rammesette tråd i ramme til vokstavle

slå på tråden

Betydning og bruk

ringe opp, telefonere;
Se: tråd

nylontråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tråd av nylon

nøste 1

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt hnoða ‘nøste’; jamfør node

Betydning og bruk

  1. ball eller kule som er vundet sammen av garn, tråd eller lignende
    Eksempel
    • vinde et nøste;
    • han kjøpte to nøster rødt ullgarn;
    • katten lekte med et nøste
  2. lite og rundt dyr eller menneske
    Eksempel
    • det lille nøstet av en jentunge

nøste 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp tråd til nøste (1, 1)
    Eksempel
    • nøste opp garn
  2. i overført betydning: finne ut av, få klarhet i
    Eksempel
    • politiet har begynt å nøste opp tråder i saken;
    • hun nøstet seg gjennom de gamle regnskapene;
    • jeg prøvde å nøste litt i historien

Faste uttrykk

  • nøste seg sammen
    klumpe seg sammen;
    krølle seg sammen
    • kattungene nøstet seg sammen;
    • skyene nøster seg sammen

nematode

substantiv hankjønn

Opphav

latinsk nydanning, av gresk nema ‘tråd’

Betydning og bruk

netting

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk

Betydning og bruk

nett (1, 1) av ståltråd eller tråd av kunstfiber

mitose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk mitos ‘tråd’

Betydning og bruk

vanlig celledeling;
til forskjell fra meiose

mitokondrium

substantiv intetkjønn

mitokondrie

substantiv hankjønn

Uttale

mitokånˊndrium eller mitokånˊndrie

Opphav

gjennom tysk; fra gresk , av mitos ‘tråd’ og chondrion ‘gryn’

Betydning og bruk

organell som fins i cytoplasmaet til celler med kjerne og lager energi til cellen
Eksempel
  • mutasjoner i mitokondriene har innvirkning på aldringsprosessen

Nynorskordboka 140 oppslagsord

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
    trådforma tåg, fiber eller liknande
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden
  2. samanheng, samsvar;
    jamfør raud
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    • falle, vere i tråd med (reglane, vedtaket, synspunkta)samsvare med
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • lett på tråden
    erotisk lauslynt
  • miste tråden
    kome ut av samanhengen, gå surr
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
  • samle trådane i ei hand
    dirigere alle ledda i ei verksemd e l
  • slå på tråden
    ringje opp, telefonere
  • ta opp att tråden
    halde fram med hovudemnet i eit foredrag e l etter eit sidesprang
  • trekkje i trådane
    dirigere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
  • trekkje tråd
    lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
  • utan ein tråd
    heilt naken

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

slå på tråden

Tyding og bruk

ringje opp, telefonere;
Sjå: tråd

henge i ein tynn tråd

Tyding og bruk

om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast;
Sjå: henge, tråd

plantefiber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fiber (2) frå plante
Døme
  • plantefiber kan spinnast til tråd

hovel

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt hefja ‘heve’

Tyding og bruk

i veving: tråd eller snor av metall, glas eller bomull brukt til å heve og senke renninga (2 som er tredd gjennom eit auge på midten

nylontråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tråd av nylon

nyste 1, nøste

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med norrønt hnoða ‘nyste’; jamfør node (1

Tyding og bruk

  1. ball eller kule som er vunden saman av garn, tråd eller liknande
    Døme
    • vinde eit nyste;
    • ho kjøpte tre nyste grønt ullgarn;
    • katta leikte med eit nyste
  2. lite og rundt dyr eller menneske
    Døme
    • kjetta hadde dei små nysta kring seg

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman

islett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av i (2 og slett (2

Tyding og bruk

  1. tråd som ein legg på tvers mellom i vevnad;
  2. Døme
    • Hedmark er mellom områda som har samisk islett