Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tilhøyrsel

substantiv hankjønn

tilhøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å høyre til eller saman med nokon eller noko
Døme
  • politisk tilhøyrsel
Artikkelside

kvinne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kvinna

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hokjønn;
    Døme
    • utvikle seg frå jente til kvinne;
    • den 20 år gamle kvinna;
    • fleire kvinner enn menn;
    • dei unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ei kvinne med omsyn til verv, tilhøyrsle eller liknande

Faste uttrykk

  • krevje si kvinne
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje sin mann
    • 100 reisedøgn i året krev si kvinne
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

genitiv

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) genitivus; av genus

Tyding og bruk

kasus (1 for eit substantiv eller substantivisk uttrykk som uttrykkjer eigeforhold eller tilhøyrsle;
Døme
  • preposisjonen styrer genitiv
Artikkelside

etnisitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk; jamfør etno-

Tyding og bruk

tilhøyrsle til eller opphav i ein kultur, ei folkegruppe eller eit geografisk område;
etnisk bakgrunn
Døme
  • motarbeide skilnader baserte på etnisitet;
  • konfikten har ingenting med etnisitet å gjere
Artikkelside

vår 2

determinativ possessiv

Opphav

norrønt várr

Tyding og bruk

  1. brukt om tilhøve som gjeld eigedom og tilhøyrsle i 1. person fleirtal; jamfør vi
    Døme
    • hunden vår;
    • kua vår;
    • språket vårt
    • føresett:
      • i våre dagar
    • føresett med trykk:
      • det er vår hage
  2. som substantiv:
    Døme
    • vi gjekk kvar til vårt
Artikkelside

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sine – syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kg – vege (litt over) 100 kg;
      • ta si tid – ta lang tid;
      • gå sin veg – gå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørre – vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sin – ei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sine – familien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til
Artikkelside

etnisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld tilhøyrsle til eller opphav i ein kultur, ei folkegruppe eller eit geografisk område
    Døme
    • etnisk mangfald;
    • personar med ulike etniske bakgrunnar;
    • etnisk diskriminering er ulovleg
  2. som gjeld, er inspirert av eller karakteristisk for ikkje-vestlege kulturar og tradisjonar;
    jamfør eksotisk
    Døme
    • etnisk musikk;
    • restaurantar som serverer etnisk mat

Faste uttrykk

  • etnisk gruppe
    folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemene sjølve og av andre blir sett på som distinkt frå andre grupper
  • etnisk reinsing
    folkemord eller det å drive vekk ei uønska folkegruppe frå eit område med mål om å gjere området etnisk homogent
Artikkelside