Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

særdeles

adverb

Opphav

norrønt sérdeilis

Betydning og bruk

i særlig grad, svært
Eksempel
  • en særdeles hyggelig kveld;
  • en særdeles vanskelig oppgave

Faste uttrykk

  • særdeles tilfredsstillende
    tidligere: i visse tidligere skoleslag: beste karakter, særs godt
Artikkelside

overmåte

adverb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘som er over det rette eller passende målet’

Betydning og bruk

i svært stor grad;
Eksempel
  • hun er overmåte dyktig;
  • en overmåte viktig sak
Artikkelside

preseterist

substantiv hankjønn

Opphav

av prae ceteris

Betydning og bruk

om eldre forhold: eksamenskandidat som oppnår karakteren prae ceteris eller særdeles tilfredsstillende
Artikkelside

maktpåliggende

adjektiv

Opphav

av makt , med eldre betydning ‘vekt’

Betydning og bruk

særdeles viktig, nødvendig
Eksempel
  • det er maktpåliggende for meg å få vite det
Artikkelside

S 3

forkorting

Betydning og bruk

foreldet;: forkorting for karakteren særdeles tilfredsstillende eller særs godt
Eksempel
  • prestasjonen stod til S
Artikkelside

meget tilfredsstillende

Betydning og bruk

før: nest beste karakter, jamfør særdeles;
Artikkelside

høyst

adverb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er høyst beklagelig at du ennå ikke har fått svar;
    • bare gjøre det høyst nødvendige
  2. maksimalt
    Eksempel
    • med sykkel tar turen høyst en time
Artikkelside

tysk 2

adjektiv

Opphav

norrønt þýðverskr, þýskr, beslektet med þjóð ‘folk’, egentlig ‘folkelig, folke-’, om folkemålet til forskjell fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder Tyskland og tyskere
    Eksempel
    • med tysk grundighet – særdeles grundig
  2. som gjelder språket og faget tysk (1
Artikkelside

tusentallig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som teller ca 1000
  2. i overført betydning: særdeles tallrik
    Eksempel
    • en tusentallig forsamling
Artikkelside

tilfredsstille

verb

Opphav

etter tysk zufriedenstellen

Betydning og bruk

  1. oppfylle forventninger, krav, ønsker eller lignende
    Eksempel
    • uret tilfredsstiller de strengeste krav til presisjon;
    • få tilfredsstilt trangen til nysgjerrighet;
    • hun ble ikke (seksuelt) tilfredsstilt av mannen
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • gi en tilfredsstillende forklaring – som en kan eller må være tilfreds med, fyllestgjørende
  3. som substantiv, om eldre forhold: karakter som svarer til tallkarakterene 3 eller 4

Faste uttrykk

  • meget tilfredsstillende
    før: nest beste karakter, jamfør særdeles
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

særdeles

adverb

Opphav

norrønt sérdeilis

Tyding og bruk

i særleg grad;
svært
Døme
  • ei særdeles grei jente;
  • ei særdeles vanskeleg oppgåve
Artikkelside
Side 1 av 2