Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

svell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svell; av svelle

Tyding og bruk

Døme
  • gli på svellet
Artikkelside

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang;
    Døme
    • gryna svell under koking;
    • bekken svell opp i regnvêr;
    • det er svært kor han svell ut – legg på seg
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
    • losne av betennelse
      • flisa svall ut av fingeren
Artikkelside

knutekål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varietet av dyrka kål der stengeltoppen svell opp til ein knoll;
Brassica oleracea var. gongylodes
Artikkelside

jøkul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Tyding og bruk

Artikkelside

svollete, svullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av svullar
  2. dekt av svell
Artikkelside

svoll, svull

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svell n, sullr m

Tyding og bruk

  1. trote med våg i
    Døme
    • få ein svoll i baken, på fingeren
Artikkelside

svellkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppkuva svell, særleg der marka hallar
Artikkelside

pute

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje frå dansk eigenleg ‘noko som svell opp’

Tyding og bruk

  1. fylt eller stoppa pose av tøy eller skinn
    Døme
    • hovudpute – høyende;
    • nålepute;
    • selepute
  2. noko som liknar på pute (1)
    Døme
    • ei pute av feitt rundt magen
  3. noko som skal ta av for støyt, trykk eller liknande
    Døme
    • ei pute under køyrebruåsane

Faste uttrykk

  • sy puter under armane på
    gjere det lettvint for
Artikkelside