Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

storsirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sirkel på ei kuleflate med same sentrumet som kula

meridian

substantiv hankjønn

Opphav

av latin meridianus, av meridies ‘middag’

Tyding og bruk

tenkt storsirkel om jorda gjennom polane;

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst

vertikalsirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i astronomi: storsirkel gjennom senit loddrett på horisonten