Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallar tilsett etter 1299
Artikkelside

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

  1. setje på, i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen
Artikkelside

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;
Artikkelside

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, eigenleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hest(ar)
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
    Døme
    • lokomotivstall;
    • sykkelstall;
    • trikkestall
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall NN
  4. idrettsfolk frå same laget med same trenaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen
    • underhaldningsartistar under same leiaren
      • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet
    • gruppe, utval av personar som står til rådvelde
      • stall NN
Artikkelside