Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stafettløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lagkonkurranse der hver løper etter en viss distanse blir avløst av en annen

stafettpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pinne eller lignende som blir brukt som budstikke i stafettløp

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten