Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

kult 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. religiøs tilbeding i form av rituell handling, ofte i fellesskap;
    praktisk utøving av religion;
  2. religiøs rørsle eller sekt (1, 1) som ofte blir oppfatta som uortodokse og gjerne bur skilt frå samfunnet
    Døme
    • dei vaks opp i ein kult;
    • kulten var ein skikkeleg pengemaskin
  3. gruppe menneske som er intenst opptekne av ein spesiell person, ting eller idé;
    jamfør kultfilm og kultstatus
    Døme
    • det vaks opp ein kult omkring bandet;
    • kulten av fans

fagspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell måte å bruke språket på innanfor eit fagområde, ofte med eit teknisk ordtilfang;

kattesand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spesiell type sand som skal hindre fukt og vond lukt, brukt i kasser der kattar gjer frå seg innandørs

kjeske

kjeska

verb

Opphav

samanheng med norrønt kerski ‘glede’ og karskr ‘karsk’

Tyding og bruk

ha lyst på (spesiell mat)

joik

substantiv hankjønn

Opphav

frå samisk

Tyding og bruk

spesiell samisk song

innpakking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å pakke inn eller bli innpakka
    Døme
    • innpakkinga går føre seg ved ein spesiell disk
  2. Døme
    • kontrollere både innpakking og innhald

noko utanom det vanlege

Tyding og bruk

spesiell, særmerkt;
Sjå: utanom

førstedagsbrev, fyrstedagsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

spesiell konvolutt som er frankert med frimerke som nettopp er kome ut og som er stempla på utgjevingsdagen

espressokanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell kanne til å bryggje espresso i

begavelse

substantiv hankjønn

Uttale

begaˊvelse

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. medfødd anlegg;
    Døme
    • ein person med intellektuell begavelse
  2. person med særskilt talent for noko
    Døme
    • han var ein spesiell begavelse