Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sjikane

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

(småleg personleg) forfølging, krenking, spott;

mein (, skade (

Døme

bli utsett for sjikane

forulemping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forulempe;

krenking, sjikane

Døme

bli arrestert for forulemping av offentleg tenestemann

trakasseri

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå -eri

Tyding og bruk

småleg forfølging;

stendig krenking, sjikane

sjikanere

sjikanera

verb

Tyding og bruk

utsetje for sjikane;