Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seintfor sakte;
    • ikkje vere sein omvere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukararbrukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig

ovsein

adjektiv

Tyding og bruk

svært sein
Døme
  • ho var ikkje ovsein

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Døme
    • vere sein i oppfatninga
  2. måte å oppfatte (3) noko på;
    meining, synsmåte
    Døme
    • forandre oppfatning;
    • etter vår oppfatning er dette ei god løysing

tungvinn, tungvint

adjektiv

Opphav

av -vinn

Tyding og bruk

  1. tung å bruke, arbeidskrevjande, ulagleg, upraktisk, omstendeleg, gammaldags
    Døme
    • tungvinn reiskap;
    • tungvinn ordning;
    • tungvinn gardsdrift;
    • ikkje gjer det så tungvint
  2. Døme
    • tungvint terreng
  3. om person: tung og sein i rørslene

nigle

nigla

verb

Opphav

opphavleg ‘gnage’

Tyding og bruk

  1. spare, knipe
  2. dryge, vere sein, fomle
    Døme
    • kva niglar du etter?

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke

ha lang lunte

Tyding og bruk

Sjå: lang, lunte
  1. vere roleg og tolmodig
  2. vere sein til å oppfatte noko

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Tyding og bruk

  1. uvillig til å gjere noko;
    utan energi og tiltakslyst;
    Døme
    • vere for lat til å arbeide
  2. som hallar svakt;
    motsett bratt
    Døme
    • ei lat trapp

langsam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. sein, seinvoren;
    Døme
    • langsame rørsler;
    • det har vore ein langsam prosess
    • brukt som adverb
      • gå langsamt
  2. Døme
    • eit langsamt arbeid;
    • det er langsamt å vere aleine;
    • det blir langsamt for ungane å sitje i ro

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • over lang/langs
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill