Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

salighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å få evig liv, frelse
    Eksempel
    • vinne evig salighet;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • gi sin salighets ed på noe
  2. dyp, intens lykkefølelse
    Eksempel
    • være fortumlet av salighet

nirvana

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra sanskrit ‘utslokning’

Betydning og bruk

  1. i buddhismen: tilstand av salighet når sjelevandringen er avsluttet og individet er smeltet sammen med guddommen
  2. sted eller tilstand med fullkommen lykke og harmoni

sjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
    Eksempel
    • være syk både på kropp og sjel;
    • få ro i sjelen;
    • han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
    • en stemme i sjelens dyp;
    • gå inn for noe med liv og sjel;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • selge sin sjel
    • brukt som forsikring:
      • det har du, min sjel, rett i
  3. drivende kraft
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjelåndfullhet, indre liv

Faste uttrykk

  • ikke en levende sjel
    ingen, ikke et menneske
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme