Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’ av sabot ‘tresko, bremse’; eigenleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;

forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare

Døme

sabotere dei nye pålegga;
styret saboterte heile saka

Artikkelside

fallskjermjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

fallskjermsoldat

Artikkelside

fallskjermsoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

fallskjermjeger

Artikkelside

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

av sabotere

Tyding og bruk

kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende i krig, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet, øydeleggje produkt, produksjonsmiddel, kommunikasjonar, bygningar og liknande;

det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod

Døme

drive, utføre sabotasje

Artikkelside