Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sabotere

verb

Opphav

fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, opprinnelig ‘ødelegge ved treskotramp’

Betydning og bruk

drive sabotasje;
ødelegge, forhale eller unnlate å gjøre eller følge opp noe
Eksempel
  • alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
  • styret saboterte hele saken

fallskjermjeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat som er trent opp til å slippes ut i fallskjerm, særlig bak fiendens linjer for å spionere eller sabotere;

fallskjermsoldat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

soldat som er trent opp til å slippes ut i fallskjerm, særlig bak fiendens linjer for å spionere eller sabotere;

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør sabotere

Betydning og bruk

  1. kampmetode ved arbeidskonflikter, under okkupasjon eller overfor en fiende, som består i å hindre produksjon og skape kaos og vansker ved for eksempel å sette ned arbeidstempoet eller ødelegge kommunikasjoner, bygninger eller lignende
    Eksempel
    • de utførte sabotasje mot strømforsyningen;
    • fabrikken er blitt utsatt for sabotasje
  2. det å omgå eller ikke rette seg etter et påbud
    Eksempel
    • tenåringen driver sabotasje mot alle forsøk på å begrense skjermtiden

foretakende, foretagende

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • et dristig foretakende;
  • sabotere foretakendet;
  • lykkes med sine foretakender

Nynorskordboka 4 oppslagsord

sabotere

sabotera

verb

Opphav

frå fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, bremse’; opphavleg ‘øydeleggje med treskotramp’

Tyding og bruk

drive sabotasje;
øydeleggje, forhale, la vere å gjere eller la vere å føre noko vidare
Døme
  • sabotere dei nye pålegga;
  • styret saboterte heile saka

fallskjermjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

fallskjermsoldat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er trena opp til å bli sleppt ut i fallskjerm, særleg bak fiendelinjene for å spionere eller sabotere;

sabotasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, jamfør sabotere

Tyding og bruk

  1. kampmetode ved arbeidskonfliktar, under okkupasjon eller mot ein fiende, som går ut på å hindre produksjonen og skape kaos og vanskar med til dømes å setje ned arbeidstempoet eller øydeleggje kommunikasjonar, bygningar eller liknande
    Døme
    • dei utførte sabotasje mot kraftanlegget;
    • aktivistane er mistenkte for sabotasjen
  2. det å gå utanom eller ikkje rette seg etter eit påbod
    Døme
    • tenåringen driv sabotasje mot alle forsøk på å avgrense skjermtida