Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

russar

substantiv hankjønn

Opphav

slavisk rus; sjå russ (1

Tyding og bruk

  1. person frå Russland
  2. (før òg nytta om) person frå Sovjetunionen;

russ 1

substantiv hankjønn

Opphav

slavisk rus, kanskje opphavleg eit namn på svenskar

Tyding og bruk

kollektivt: russarar, det russiske folket
Døme
  • han var russ el. polakk;
  • vere redd for russen

pomor

substantiv hankjønn

Opphav

av russisk pomorets ‘kystbuar’

Tyding og bruk

om eldre forhold: russar som dreiv pomorhandel

sovjetrussar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

russar som budde i Sovjetunionen

røysert

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå tysk Reusse ‘russar’

Tyding og bruk

langskafta (gummi)støvel

russisk 2

adjektiv

Opphav

av russar eller Russland

Tyding og bruk

  1. som gjeld Russland og russarane
  2. (før òg nytta om det) som galdt Sovjetunionen og sovjetborgarane

Faste uttrykk

  • russisk rulett
    livsfarleg spel med revolver, der berre eitt (av seks) rom i det roterande magasinet er ladd når ein trekkjer av

russifisere

russifisera

verb

Opphav

nylaging av russar og latin facere ‘gjere’; jamfør russar

Tyding og bruk

gjere russisk, påverke i russisk lei