Avansert søk

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

romersk

adjektiv

Betydning og bruk

som har å gjøre med, som hører til Roma, romerne eller Romerriket

brite

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bretar, opprinnelig om keltere fra Storbritannia

Betydning og bruk

kelter (1) fra romersk Britannia
person fra Storbritannia
Eksempel
- britene har et nært forhold til USA

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

overhode for den romersk-katolske kirken
egenmektig person;
pamp
brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
- - skrytepave
  - somlepave
mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

mer katolsk enn paven
som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
pavens skjegg
noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
flisespikkeri
diskutere pavens skjegg

pontifikalmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pontifikal og messe (

Betydning og bruk

i den romersk-katolske kirken: høytidelig messe forrettet av en biskop

pontifikat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

i den romersk-katolske kirken: biskop- eller paveverdighet
en paves funksjonstid

oktober

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av octo ‘åtte’, fordi måneden var den åttende måneden i romersk tidsregning

Betydning og bruk

årets tiende måned;

forkortet okt.

Eksempel

være født 11. oktober 1993;
i oktober måned;
de første dagene av oktober var uvanlig varme

pallium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin ‘kappe’

Betydning og bruk

hvitt ullbånd med svarte kors, båret av pave og romersk-katolske erkebiskoper

motreformasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tiltak for å reversere en reformasjon, særlig brukt om bevegelse i den romersk-katolske kirke etter reformasjonen på 1500-tallet

moderkirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kirke som andre kirker har utgått fra, særlig brukt om den romersk-katolske kirke

maronitt

substantiv hankjønn

Uttale

maronitˊt

Opphav

etter navnet til den syriske munken Maron, død 410

Betydning og bruk

person i et romersk-katolsk kirkesamfunn som særlig holder til i Syria, Libanon, Kypros og Egypt

Side 1 av 9

Resultat per side: