Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 10 oppslagsord

rimar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

rime 2

rima

verb

Opphav

av rim (2

Tyding og bruk

leggje seg rim (2
Døme
  • det har rima i natt
Artikkelside

rime 3

rima

verb

Opphav

av rim (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere flink til å rime
    • ha ein viss lydleg likskap
      • «vin» rimar på «svin»
  2. gå i hop, høve
    Døme
    • dette rimar ikkje med det ho sa før
Artikkelside

rime 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rimi

Tyding og bruk

langt (skogvakse) høgdedrag, jordrygg, rinde
Artikkelside

nystev

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

stev (1) med firelinja vers der både dei to første og dei to siste linjene rimar parvis;
til skilnad frå gamlestev
Artikkelside

kuplett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk , av couple ‘par’, opphavleg to verslinjer forbundne med rim

Tyding og bruk

  1. par verselinjer som følgjer kvarandre, og ofte rimar
  2. satirisk eller humoristisk vise, særleg brukt i operettar og revyar
    Døme
    • revyen hadde fleire kuplettar
Artikkelside

versepar, verspar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei firelinja strofe med eit versepar som rimar
Artikkelside

tersin

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk terzina

Tyding og bruk

trelinja strofe med femfota jambar der den første og tredje verselinja rimar på den andre i førre strofa
Artikkelside

rimsmed

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar rim(eri);
Artikkelside

augerim, augnerim

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rim (3 mellom ord som berre rimar i skrift, men ikkje i uttale
Døme
  • ‘mord’ og ‘jord’ er berre augerim
Artikkelside