Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

religiøs

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har med religion å gjøre
  2. Eksempel
    • være dypt religiøs

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

  1. ring av folk som står med armene i kors og holder hverandre i hendene, som tegn på ubrytelig samhold

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

pogrom

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk ‘ødeleggelse’

Betydning og bruk

organisert voldelig angrep på en etnisk eller religiøs minoritet, særlig brukt om jødeforfølgelse;

menneskeham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utseende som et menneske;
jamfør ham (1, 2)
Eksempel
  • et uhyre i religiøs menneskeham

åpenbaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Offenbarung

Betydning og bruk

  1. religiøs opplevelse der en guddom åpenbarer seg;
    visdom som en guddom har åpenbart for menneskene
    Eksempel
    • få en åpenbaring fra Gud;
    • åpenbaringene i Koranen;
    • lese Johannes’ åpenbaring i Bibelen
  2. plutselig opplevelse av å forstå eller innse noe
    Eksempel
    • det har vært en liten åpenbaring å oppdage alle mulighetene i distriktet
  3. eksepsjonelt god eller fin
    Eksempel
    • sangstemmen hans er en ren åpenbaring

oppbygge

verb

Opphav

etter tysk erbauen

Betydning og bruk

styrke i religiøs tro og følelse
Eksempel
  • prekenen skal oppbygge menigheten

nyfrelst

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som nylig er omvendt til en ny religiøs tro;
    jamfør frelst (1)
  2. som nylig har fått en sterk tro på noe
    Eksempel
    • nyfrelste radikalere

irreligiøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør religiøsitet

Betydning og bruk

mangel på religiøs tro eller følelse

irreligiøs

adjektiv

Opphav

jamfør ir- og religiøs

Betydning og bruk