Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ransake

verb

Opphav

norrønt rannsaka, av rann ‘hus’ og saka ‘klage, skulde’

Betydning og bruk

  1. lete igjennom og undersøke (sted eller person) for å finne noe som er stjålet, forbudt eller lignende;
    Eksempel
    • ransake et hus;
    • han ble stoppet på gata og ransaket
  2. i overført betydning: granske nøye
    Eksempel
    • ransake sin samvittighet

ransaking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

ransakelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ransake noe eller noen
Eksempel
  • ransakingen av boligen

kroppsvisitere

verb

Betydning og bruk

ransake en persons klær og kropp for å finne skjulte ting;
jamfør visitere (1)

visitere

verb

Opphav

latin visitare ‘besøke’, opphavlig av videre ‘se’

Betydning og bruk

  1. undersøke, ransake, se etter
    Eksempel
    • kroppsvisitere;
    • tollerne visiterte bagasjen;
    • oppsynsfartøyet visiterte tråleren for å kontrollere fangstmengden
  2. være på visitas

undersøke

verb

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • undersøke pasienten, huset, forholdene
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • et undersøkende blikk