Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 166 oppslagsord

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av gresk politikos ‘som vedkommer byen, staten’

Betydning og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjelder styringen av samfunnet
    Eksempel
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i en særskilt sak
    Eksempel
    • det er klok politikk å vente

Faste uttrykk

  • gå politikk i noe
    bli til en politisk sak
    • det er gått politikk i saken

opportunisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(politisk) handlemåte som retter seg mer etter det som i øyeblikket er mest fordelaktig for en selv, enn etter faste linjer og prinsipper
Eksempel
  • en politikk preget av opportunisme

prorussisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er vennlig stemt mot Russland og russisk politikk

proteksjonistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som kjennetegner proteksjonismen
Eksempel
  • proteksjonistisk politikk

rasisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. diskriminering av eller fiendtlig holdning til mennesker på grunn av deres hudfarge, etnisitet, religion eller kultur
  2. menneskesyn, politikk eller ideologi som bygger på en oppfatning om at visse folkegrupper er overlegne;
    jamfør rase (1, 2)

problematisere

verb

Betydning og bruk

peke på problemer eller vanskelige spørsmål i forbindelse med noe;
framstille som problem
Eksempel
  • problematisere grunnleggende verdier i samfunnet;
  • boka problematiserer forholdet mellom politikk og moral

merkesak

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i politikk: sak som en setter fremst eller øverst
Eksempel
  • partiets merkesaker

mensjevik

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk , av mensje ‘mindre’, opprinnelig ‘mindretallsmann’

Betydning og bruk

tilhenger av en fraksjon i det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet som stod i opposisjon til Lenins politikk;
til forskjell fra bolsjevik

pengepolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som dreier seg om økonomien i et land

politi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk polis ‘by’; jamfør politikk

Betydning og bruk

  1. offentlig myndighet som skal påse at lover og vedtekter overholdes, og etterforske og påtale lovbrudd
  2. avdeling eller enkeltperson som representerer politiet (2
    Eksempel
    • politiet kom på stedet like etter ulykken

Faste uttrykk

  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
  • ridende politi
    politi som utfører patruljering ridende på hest