Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5129 oppslagsord

person

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; norrønt persóna f

Tyding og bruk

  1. Døme
    • plass til fem personar;
    • kome i eigen personsjølv
  2. skapnad, figur i roman, skodespel, film;
  3. i jus: samanslutning eller individ som har rettar og plikter etter lova;
  4. i grammatikk: kategori knytt til visse pronomen (i somme språk òg til verb) som merkjer av at bodskapen gjeld sendaren eller sendarane (1. person), mottakaren eller mottakarane (2. person) eller den, det eller dei som er nemnde i utsegna (3. person)

kreps

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, i tydinga ‘stjernebilete’ etter latin Cancer; same opphav som kreft

Tyding og bruk

  1. svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn;
    Astacus astacus
    Døme
    • fiske etter kreps i fjorden;
    • steikt ris med reker og kreps
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
    Døme
    • han er kreps;
    • krepsar er kjenslemenneske

Faste uttrykk

ressursperson, resursperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med eigenskapar som er nyttige for andre;

resitator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som resiterer;
opplesar

restauratør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som set i stand kunst- eller byggverk
  2. person som driv restaurant

restant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

person som skuldar pengar eller er på etterskot med betalinga

responsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

svar eller fråsegn frå ein sakkunnig person eller eit utval av ekspertar
Døme
  • gje responsum

reprodusør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lagar klisjear for reproduksjon (2) av bilete

rentenist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som lever av renteinntekter

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag