Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

organist

substantiv hankjønn

Opphav

av latin organum; se orgel

Betydning og bruk

person som spiller orgel, særlig som ansatt i en kirke;

jamfør kantor

orgelspiller, orgelspeller

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spiller orgel;

kantor

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av canere ‘synge’

Betydning og bruk

organist og leder for den musikalske virksomheten i en menighet

domorganist

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

organist ved en domkirke;

jamfør kantor